Helt alene...eller?

Reisebrev nr. 15

 
Dette reisebrevet er skrevet lørdag 15. mars. Det er nå en uke til jeg sitter på flyet vestover og det er ikke usannsynlig at dette blir det siste reisebrevet i denne omgang. Uka som var har i stor grad vært viet til jobb. Har jo sett de fleste severdighetene og det er mye som som må være ferdig før jeg drar. Under finner dere derfor et par bilder av stedet jeg har holdt hus....
Nå høres dette kanskje kjedelig ut, men jeg hater jo å klage. Jeg hadde nemlig min etterlenktede tur til Royal Melbourne på tirsdag og det ble en flott opplevelse selv om undertegnede spilte rimelig dårlig (driveren virket IKKE! og jeg ga ikke opp...Arve og Norbert, jeg tror dere skjønner hvordan det kan ha fortonet seg...) To høydepunkter kan nevnes, det ene var at undertegnede klarte "par" på banens signatur hull (hull 5, par 3 se under) og det etter å ha slått utslaget rett i en megabunker. Tok så sandwegde'en og la ballen pent 5 cm fra hullet. Desverre ingen tilskuere untatt min medspiller og hans kone som tuslet med
Denne karen levde åpenbart på solsiden. Han kom fra Florida og tok seg en tur over bare for å spille på alle de beste banen de har her. Han hadde booket to runder på Royal Melbourne i tilfelle han skulle få regn på en av dagene. Kona var av den tålmodige sorten som syntes det var kjempe gøy å være med, rake litt i bunkere og komme med oppmuntrende kommentarer når redskapen ikke virket.

 

 

 Fyren var tivelig nok, men det var uansett gøy da han etter et toalettbesøk lykkelig proklamerte at de til og med hadde myggmiddel på toalettet som han hadde brukt. Kona som nettopp hadde vært samme sted opplyste oss da at det ment var for bruk nede i dassen hvorpå fyren sa; "good enough for the toilet, good enough for me..." Forøvrig var han svingod og det hjalp ikke på mine frustrasjoner over eget spill. Mottoet må være at det er bedre å spille bra på en middels bane enn å spille middels på en bra bane. Jeg liker uansett Hauger bedre....
Ellers er jeg jo ikke så ensom som dere kanskje tror. Etter at barneståket har gitt seg har flere av lokalbefolkningen våget seg inn i huset igjen. Under finner dere to av de jeg har har hatt på besøk de siste dagene... Typen under her er ikke så stor, men han biter etter sigende vondt og mange får skikkelige betennelser som nesten aldri gror igjen. Jeg ga han derfor en dose insektsspray før fotoet ble tatt.
Den største er derimot fortsatt lykkelig i live på kjøkkenbenken ...noe selskap må en jo ha. Dersom noen har lyst på den kan jeg nok få plass i toalettmappa, den veide nesten ingenting. Det var derimot en tøffing og den kjekket seg da jeg skulle fange den.

 

 

 I morgen skal Tony, Jessie og jeg på IMAX for a se en naturfilm om de mer øde distriktene av Australia. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg skulle gjerne ha opplevd litt mer av det usiviliserte og Mad Max aktige enn det en opplever i Melbourne. Det spørs vel om det ikke må bli en ny tur hit om ikke så alt for lenge.......

Noen som blir med?